Munthe i Sogn: KULTURELT FYRTÅRN

Munthe-garden i Ytre Kroken i Luster var møteplass for folk innen kultur og vitenskap i en viktig tid av vår historie. Dette var utover på 1800-tallet da nasjonens sjel og identitet skulle bygges – da nasjonalromantikken hadde sin storhetstid.

Det gamle høvdingsetet ligger strategisk til ved fjorden og kan spore bosetting tilbake folkevandringstiden. Det har vært tilholdssted for embetsmannsslekter i generasjoner – og var en av landets mest kjente storgarder i mellomalderen. Viktigst av dynastiene er trolig Munthe-familien – og i vår sammenheng, Gerhard Munthe – 1795-1876.



Kroken ved Lustrafjorden. Her var det utover på 1800-tallet reisemål for kunstnere fra hele Europa. Med denne naturen som kulisse, fikk stedet navnet ”Nasjonalromantikkens vugge”. ”– Krogen er et temmelig vakkert Sted, i sær ved sin smukke Løvskov, da en Mængde store Birketrær omgive Gaarden”, skrev Ivar Aasen.


Store-Kafteinen
Personer i Munthe-slekten har stått sentralt i vårt kultur- og samfunnsliv. Gerhard Munthe var onkel til billedkunstneren med samme navn og dennes søster Margrethe. Hun er kjent for sine oppdragende sanger – hyperaktuelle i vår tid. Søsknene besøkte ofte onkelen.

Selv om sambygdingene ikke forsto så mye av Gerhard Munthes fagområder, var han høyt aktet og respektert, og gikk under navnet Store-Kafteinen på grunn av sin militære bakgrunn. Til og med hans ni husmenn skal ubedt ha snakket vel om ham.

I følge historikeren Johs. B. Thue skal de gamalost-etende sogningene hatt særlig stor respekt for hans virilitet. Han var gift fire ganger – og hevdet at han ville gifte seg på nytt hvis han ble enkemann som 99-åring.

Samlingsplass
Gjestfriheten hos Munthes var stor. Hit kom kunstnere i hopetall, Tidemann og Gude, J. C. Dahl og Fearnley, Flintoe og Frich. Fra Kroken reiste de rundt i distriktet, laget skisser og fanget opp inntrykk som de senere bearbeidet og festet til lerretet, og som er blitt nasjonale skatter. Det hevdes at fjorder og fjell i denne delen av Sogn er de mest malte i hele landet de kan gjenfinnes i ulike sammenhenger. Også kunstnere fra andre land besøkte ofte familien Munthe.

Men det var ikke bare kunstnere som var innom. De fremste geografer, historikere og språkforskere fra inn- og utland benket seg gjerne rundt Munthes bord for samtale og diskusjon. Blant disse gjestene finner vi også Ivar Aasen på sin rundreise der han studerte dialekter. Munthegardens store samling av gamle dokumenter – de eldste fra rundt år 1300 – var selvfølgelig omfattet med største interesse.

Norskdom
Gerhard Munthe hadde militær utdannelse med kartarbeid som spesiale. Da han bodde i Oslo i en del år i første halvdel av 1800-tallet, underviste han i kartskrift, skjønnskrift og frihåndstegning. Dette var før det var etablert kunstakademi eller undervisning i kunst og håndverk her i landet.

I 1830-årene skulle det lages en ny matrikkel. Denne skulle gi oversikt over alle eiendommer i landet. Her fikk Munthe oppgave med å revidere alle gardsnavn. Det hadde det blitt mange underlige skrivemåter pennført av danske skrivere gjennom tidene. Munthe lærte seg gammelnorsk – som en av de aller første nordmenn i nyere tid. Med dette som grunnlag, fikk mange garder forandret skrivemåten på navnet mer i tråd med den opprinnelige norske form.

I dette norskdoms-arbeidet pleiet han vennskap med Henrik Wergeland.

Etter å ha blitt syk, flyttet Munthe i 1841 hjem til Kroken, til slektsgarden der han var født. Her gikk han aktivt inn i gardsdriften, og – gjenvandt saa temmelig den tapte Helbred, som han skrev i et brev.



Det 200 år gamle herskapshuset slik det framstår nå i sin opprinnelige form fra 1845. Gerhard Munthe bygget da på og utvidet i klassisk sein-empirisk stil. På hans tid var det på gardstunet fem innhus og 17 uthus. Dessuten var det kai og sjøbuer, og et par sagbruk.


Kjeftet på kronprinsen
Munthe var lærer til to av våre svensk-norske konger. Disse skal i ulike sammenhenger ha besøkt den gamle læreren sin i Kroken og overnattet i det rommet som selvfølgelig fikk navnet Kongerommet

At han engang skulle ha irettesatt daværende kronprins Karl så kraftig at det, i følge folketradisjonen, kunne høres tvers over fjorden, bidrog til å forsterke mytene om kapteinen hos folk flest.

Thue forteller også en historie om en husmann som lå på det siste, og presten var kommet. Denne prøvde å trøste mannen og mente han ville treffe mye kjentfolk i himmelen. Presten regnet opp en del navn. – Ja, også Store-Kafteinen, sa husmannen.

Presten dro på dette og kunne ikke uttale seg sikkert om dennes sjel. – Ja, får eg ikkje treffa att Stor-Kafteinen, kan det vera det same med alt, sa husmannen.


Kilder: I hovedsak Johs. B. Thue: Den romantiske vegen, Årbok for Sogn, NRK Fylkesleksikon og ellers personlige opplysninger.





NYTT LIV
Ytre Kroken ligger på sørsiden av Lustrafjorden, en grein av Sognefjorden. Like i nærheten ligger den eldste bevarte stavkirken i landet – Urnes stavkirke.

Etter at Gerhard Munthe døde uten livsarvinnger, ble garden i 1884 solgt ut av slekten. Fylket hadde husmorskole med internat her i 60 år. Så var eiendommen i kraftig forfall til det rundt 1990 ble satt i gang en aksjon for å berge hovedhuset og få det restaurert tilbake til sin opprinnelige prakt fra 1845. Ildsjel i arbeidet var filosofen Arild Haaland – også kjent for sin innsats i Stavanger og på Varhaug for å berge gamle bygninger. Prakthuset eies idag av en stiftelse og kan etter avtale åpnes for overnatting og arrangementer.




FØRST MED POTET
Jorda på Kroken er fruktbar, en klave med fyllitt kommer fram i dagen og gir sammen med den solvendte beliggenheten, gode vekstforhold. Særlig bemerkelsesverdig på Munthes tid var frukt- og grønnsakhager der humle til ølbryggingen var vesentlig – samt den store almeskogen.

Det er dokumentert at i mai 1765 ble det saaet Potatos i Kroken. Dette var trolig starten på potetdyrkingen i Sogn. Den daværende eier var bestefar til ”vår” Gerhard Munthe. Han hadde også militær bakgrunn, og hadde i følge Thue lært dyrkingskunsten under tjeneste i Holstein et par år tidligere.

Potetdyrking spredde seg raskt og var sammen med et rikt sildefiske på kysten, med å forbedre kostholdet radikalt. Resultatet var en eksplosjonsartet økning i folketallet utover på 1800-tallet. Men snart ble det for trangt, og utvandring til Amerika ble løsningen for mange. Av enkelte årskull i Luster dro seks av ti til Amerika. Idag skal det være over 200 000 amerikanere som kan følge røttene tilbake til Luster.




LES MER
På nettsidene til NRK Sogn og Fjordane - Fylkesleksikon kan du lese mer - og se flere bilder - om Kroken som adelsete og kulturelt senter.


Helge Haugen, 2010