BRYNER OG KVERNSTEIN PÅ SAMME LASS

På samme kjøl

Det er nå bekreftet at brynestein fra Eidsborg i Telemark og kvernstein fra Hyllestad i Sogn gikk på samme båtkjøl ut til markedene. Med vitenskapelige metoder er dette bombesikkert slått fast.

At denne formen for samlast skjedde, hevdet Bondevennen i en artikkel for en tid tilbake (36/2006) – men det ble ikke av fagfolk tatt for like god fisk. Artikkelen ligger også her: Bryner på vandring.




I Hyllestad i ytre Sogn lastet en opp kvernsteiner og stivet av med brynesteiner fra Eidsborg i Vest-Telemark.


Steinpinner
Bakgrunnen var funn fra et skipshavari i Alverstraumen nord for Bergen. Her fant marinearkeologene over 500 kvernsteiner sammen med 26 ”steinpinner”. En gikk ut fra at disse pinnene lagt mellom kvernsteinen for å avstive lasten. Når havariet skjedde, vet en ikke.

Når vi sammenlignet disse pinnene med brynestein-emner fra Eidsborg, var de til forveksling like. Dette ble også bekreftet av professor i geologi ved universitetet i Tromsø, Erling Krogh Ravna. – Petrografien synes å være entydig, skrev han til Bv og mente at videre analyser ikke hadde noen hensikt.

Arkeolog Helge Alsvik fortalte på et seminar i Hyllestad forleden, at ved bruk av den såkalte kalium-argon-metoden på glimmermineraler, kunne en slå fast at prøver av steinpinnene og brynesteiner fra Eidsborg hadde samme alder – snaue 1000 millioner år. Når så alt annet stemmer, må steinene stamme fra samme området.


Over fjellet
Brynesteinene – som var hard valuta i eldre tider – må ha funnet veien til Hyllestad ytterst ved Sognefjorden, for innlasting sammen med kvernsteinene. Hvor denne veien gikk, vet vi ikke med sikkerhet idag. Men all sannsynlighet taler for den gikk over fjellet fra fjellbygda i Vest-Telemark og korteste vei vestover ned til sjøen. Mye taler for at trafikken over fjellet i alle bygdelag har vært langt større enn vi tror.

Allerede i vikingtida var Eidsborg-bryner vel kjent og brukt i store deler av Europa. I Østersjø-området er det mange funn av kvernsteiner fra Hyllestad. Kvern- og brynesteiner var på en måte ”livets steiner” – begge var nødvendig utstyr til foredling av kornet til mjøl og graut. Samlast er derfor ganske naturlig. I tillegg hadde en nytten av at brynesteinene stivet av stablene med runde kvernsteiene og gjorde seilasen sikrere.




Jekta ”Den gode Hensigt” lastet med kvernsteiner og bryneemner, for fullt seil ut fjorden fra Otringsneset i Hyllestad. I middelalderen var første stopp trolig Bergen før lasta med ”livets steiner” gikk videre til kontinentet. Bildet er fra en demonstrasjon våren 2006.


To typer brynesteiner
Ved utgravingene i Kaupangen i Vestfold, (”by-” og handelsplass på 800-tallet) er det funnet store mengder brynesteiner, der en skiller mellom mørke og lyse steiner. De lyse er datert til å være dannet for snaue 1000 millioner år siden. Dette stemmer med alderen på bergartene i det sydlige Norge fra Hardangerfjorden til Mjøsa – der vi også finner Eidsborg-brudda.

De mørke brynesteinene derimot er ”bare” halvparten så gamle og har en sammensetning som taler for at det er tatt ut i den såkalla Kaledonske fjellkjede. Denne finner vi på vestkysten. Men det er ikke kjent noe brudd i området som disse brynene kan stamme fra.

Det store spørsmålet kan derfor være: Hvis det var andre brynesteinbrudd nærmere, hvorfor lasta så eksportørene i Hyllestad opp bryner fra fjerne Telemark? Her er mange spørsmål – og ingen svar.





KALIUM-ARGON-METODEN

Metoden brukes for å bestemme alder på geologisk materiale. Den er basert på at et radioaktivt kalium-atom (kalium-isotop) går over til argon og vanlig kalium. Dette skjer med en halveringstid på 1,28 milliarder år. Ved å måle radioaktiviteten kan en så finne alderen på bergarten.

Kalium er vanlig i de fleste bergarter, noe som gjør den til en vel brukt metode. Den egner seg best for svært gamle bergarter. Nøyaktigheten er bra – sett i geologisk sammenheng.




Helge Haugen, 2010