PANSER-KOMMANDØREN

Jan Harald Torvund som bor i Høyanger kommune, er entusiastisk opptatt av alt som har med krigen å gjøre – og da spesielt fly, våpen og utstyr. Blant annet har han gjort en fundamental innsats for å finne og få fram vrakrester fra flykirkegården i Vangsmjøsa.


Det som også er svært fascinerende, er en Sherman M4 stridsvogn han har stående på tunet. Bak denne ligger det en utrolig historie. Siden 1945 hadde tanksen stått bortgjemt i en skog i Sør-England inntil en svensk samler fikk hånd om vraket og tok det hjem i mars 1997. Så fikk Jan Harald vite om dette, interessen ble tent og resultatet ble at han tok over det hele samme året. Transporten til Sogn gikk bra, eneste var tollerne på Svinesund. De klødde seg svært i hodet hva de skulle gjøre. Men etter noen telefoner fikk Jan Harald reise videre, men han måtte love å ta ut sluttstykket i kanonen.

Skarpe skyts
Han stallet opp tanksen på den 400 kvm store tomten – han bodde da i et boligfelt i Årdal. Dette gikk selvfølgelig ikke upåaktet hen der noen lot seg irritere. Kommuneadministrasjonen gransket Plan- og bygningsloven hvor de omsider fant en paragraf der det var nedfelt at det var am strengsten Verboten å ha en stridsvogn på 34 tonn stående på rot i en villahage i Årdal. Kommunen ladet i 2002 sine PC’er med skarpt og rettet skytsene mot eieren. Sviende dagsbøter var ris bak speilet om ikke Sherman’en ble fjernet umiddelbart. Men panser-kommandøren lot seg ikke avvæpne så lett. Han la saken på bordet til statens fremste menn i Sogn (og Fjordane).

Etter mye spekulering i gangene i fylkeshuset på Leikanger, fant fylkesmannen ut at kommunen hadde lest paragrafene rett. Men han kastet også noen smuler til tanksføreren i og med at han syntes at dagbøtene var vel drøye.

Nå fant Harald tiden inne for dialog med kommunen og foreslo at stridsvognen skulle inngå i et minimuseum. Men så tok Harald over en gard i Høyanger og saken løste seg elegant. Sherman’en har nå hedersplassen på tunet – fredelig skjermet fra hovedvei og usindige ytresogninger. Og Årdal to severdigheter mindre.

– Mange er interessert i tanksen og kommer og spør om å få se den, forteller Jan Harald. Den vekker også minner hos veteraner. Han forteller om en krigsseiler som var helt på gråten da han så den. Han var med og fraktet slike tanks over til England og ble torpedert tre ganger.

Amerikansk
Sherman’en er amerikansk, bygget i Detroit 1942 og sendt til England i henhold til låne-/leieavtalen. Med i dette var at etter krigen skulle all identifikasjon tas av og returneres til USA. Jan Harald klarte likevel etter tips, å finne produksjonsnummeret på en bortgjemt plass på karosseriet. Så rullet han opp historien fra arkivene.

Sherman hadde virkelig vært med der det skjedde – fra ilddåp i britenes 8. armé i El Alamein, til invasjonen i Normandie og videre østover på kontinentet. – Kildene fortalte at denne tanksen var med i første linje i det bedrøvelige slaget om brua i Arnhem, forteller Jan Harald.

Han har pusset den opp, satt i ny motor – om enn ikke original. Motorene var en type stjernemotorer med 370 hk som gav 40 km/t på flat mark. Etter krigen var det betydelig aktivitet i England og på kontinentet der de demonterte motorene og satte dem inn i biler. Av en Sherman-motor fikk de motorer til fem biler. Tanksen veier 34 tonn og hadde fem manns besetning.

Sherman tanks ble produsert i det utrolige antallet av 50 000 i årene 1942-1944. Likevel er den idag et betydelig samleobjekt med feite tilbud selv på vrak, på internett og i miljøet ellers. – Men så fattig blir jeg aldri at jeg må selge den, smiler Jan Harald.


”Kraftige saker denne 75 mm kanonen”, sier Jan Harald Torvund. I tillegg hadde tanksen tre mitraljøser.



Et langt feltliv har satt spor på Sherman’en. Skuddsårene er mange, men kuler bet ikke lett på 50 mm panserstål.



Sherman overlevde verdenskrigen. Den solide og raske stridsvognen inngikk senere i forsvaret i mange land. Forskjellige versjoner ble tilpasset ulike oppgaver helt fram til våre dager – blant annet som mineryddere.



Skattejakt i flykirkegården
I flere år tidlig på 1990-tallet hadde Jan Harald utallige dykk i Vangsmjøsa på leit etter vrakdeler av flyene fra 1940. Her fant han blant annet rester av det sjeldne jagerflyet Gladiator og av det italienske Caproni bombefly – og en udetonert bombe. Etter planene skal vrakrestene være basis i gjenoppbygging av de to flyene. Men mye mer så han: – Jeg er ikke i tvil om at det skjuler seg mye spennende på bunnen av denne store innsjøen.


Jan Harald har som minne beholdt en vingespiss fra Gladiatoren.



Geværer fra Tyin
Under dykking i fjellsjøen Tyin ved Tyinholmen kom Jan Harald over rundt 20 Krag Jørgensen geværer. Dette var våpen som restene av en tropp flysoldater hadde forlatt. De tilhørte Speidervingen på Kjeller og var egentlig på vei til Sola for å avløse Bombevingen den 9. april. Men Sola var okkupert og soldatene tok seg i stedet nordover. Etter en tid fant de fram til Ole Reistads kvarter på Espedalsvatnet i Vestre Gausdal.

Da kampene i Gudbrandsdalen var over, overgav de seg ikke, men dro innover i Jotunheimen i håp om å komme vestover og fortsette kampen. Framme ved Tyin skjønte de at også her var det slutt. Gruppen oppløste seg og kvittet seg med våpen og uniformer. Krigerne fikk på seg sivile klær, trakk ned i bygdene og blandet seg med folket der.

Utstyret la de igjen på Tyinholmen. Men hotelleier Helge Opdal skjønte at dette var farlige greier som måtte vekk. Geværene ble godt innsmurt med fett og olje, pakket i lerretssekker og senket i fjorden. Ikke lenge etterpå sto tyskerne på dørhellen.



Etter krigen ble det uten hell forsøk soknet etter riflene. ”Trolig ble sekkene revet opp da jeg fant geværene løse stående med løpene godt nede i mudderet”, forteller Jan Harald. Våpnene var bra bevart og fullt brukbare etter rensing og oljing. Eneste som var noe skadet var kolbene.






Helge Haugen, 2011
Utdrag fra boken: VANGMJØSA LUFTHAVN - OG LITT TIL