HEMMELIGHETEN PÅ NORD-TALGJE

På øya Nord-Talgje i Boknafjorden ligger en av Rogalands aller best bevarte hemmeligheter. Her har det vært stort uttak av kvernsteiner – en gjemt og glemt sak. Med deltakelse i et landsomfattende prosjekt, er det håp om at denne eldgamle virksomheten blir trukket fram fra glemselen.





Kvernsteinsberget ligger ved sjøen – ved selve Norvegr – veien nordover. Dette var datidens Riksvei 1 som bandt landet sammen. Stavanger og Bergen var innen rekkevidde – det samme var kontinentet og England.

– På den delen av området som vi kjenner til, må det være tatt ut hundrevis av kvernsteiner. Hva som skjuler seg under torva, har vi ingen anelse om, forteller Lisbeth Prøsch-Danielsen på Arkeologisk museum i Stavanger. – Vi kan drømme og håpe, legger hun til.


Ukjent

På et nes sør på øya finner vi i dag omfattende spor etter uttak av steiner. Det er groper – eller negative avtrykk som fagfolka sier – i berget der det er hogd ut kvernsteiner. Halvferdige emner, trolig vraka av datidens kvalitetskontroll, ligger flere steder. Dette er alt vi vet. Historien bak ligger i mørket.

– Det er ingen skriftlige kilder om denne virksomheten. Dokumentasjon om foretaket finnes ikke i noen arkiver, så langt vi vet. Dette gjelder skriftlig materiale knyttet til øya og garden der kvernsteinene er tatt ut, til like med arkivmateriale på fylkes- eller landsdelplan, sier Lisbeth. Heller ikke er det noen muntlig tradisjon som forteller om steinhogginga.

– Skal vi finne ut noe om dette, må ulike fagområder som geologi, arkeologi, botanikk, landskapsgeografi, historie og håndverkstradisjoner trå til i fellesskap, fortsetter hun.



Det finnes mange negative avtrykk etter kvernsteiner som er hogd ut på dette svaberget på Nord-Talgje. Her ser vi at det er laga spor rundt kanten for så å komme inn under steinen og løse den fra fjellet.


Svært gamle

Størrelsen på steinene som er tatt ut varierer fra rundt 50 cm i tverrmål til godt over meteren. Det forteller at virksomheten har pågått over lang tid. De mindre steinene var til håndkverner – de større til vasskverner. Utgravinger i Hyllestad i Sogn har slått fast at det der ble tatt ut steiner til håndkverner kanskje så langt tilbake som på 600-tallet – altså før det vi kaller vikingalderen begynte.

Vasskverner antas å være tatt i bruk her i landet på 1100-tallet.

– Her på Nord-Talgje snakker vi trolig om tidlig middelalder, understreker Lisbeth. Det vil si rundt 1100. Da sto også sjøen høyere, datidens strandlinje lå på nivå med den hoggeplassen vi ser idag.
En viktig kilde til informasjon er skrothauger fra hogginga. Ved å grave i slike kan en bruke disse som historiebok, men dessverre kjenner en idag ikke til slike på Nord-Talgje.



Emnet til en stor stein som ble gitt opp av datidens kvalitetskontroll. Men kanskje det kunne hogges en mindre stein av emnet? Også det ble droppet.


Felles prosjekt

Kvernsteiner var en viktig handelsvare for landet i eldre tider. Produksjonen har vært omfattende flere steder i landet, og betydd mye for økonomi, handel og maktpolitiske forhold – vår første storindustri. For å vite mer om dette, er det satt i verk et forskningsprosjekt i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU), finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal gå over tre år i et tverrfaglig samarbeid. Her deltar rkeologisk museum i Stavanger, med forskerne Lisbeth Prøsch-Danielsen og Åsa Dahlin Hauken.

I dette prosjektet skal en kartlegge kvernsteinsbrudd og drift, og se hvordan omsetning og transport kan ha skjedd. Så vil en også prøve å finne betydningen dette hadde for lokalsamfunnet og landet forøvrig. Kvernsteiner var ”internasjonal” handelsvare. I dette samkvemmet fikk vi gjerne nye kulturimpulser tilbake, der kristendommen først fikk fotfeste her i vest.

I og med at prosjektet har internasjonal tilknytning, har det fått navnet Millstone. Med tida vil også nettsida www.millstone.no bli tatt i bruk.

– Det er håp at vi gjennom dette samarbeidet skal få nærmere kunnskaper om bruddet på Nord-Talgje – og om eventuelle andre brudd i fylket, sier Lisbeth. Blant annet vil vi med moderne lasermåler kartlegge berg­overflaten og landskapet omkring.



Arkeologisk museum i Stavanger finner du i tidligere Frue Meieri. Her er det gamle ostelageret fylt opp med forhistoriske gjenstander, blant annet med kvernsteiner av mange ulike typer. Disse vil Lisbeth Prøsch-Danielsen svært gjerne vite mer om.


Livets steiner

Da jordbrukerne innvandret landet vårt, slo seg ned i faste bosetninger og begynte med åkerbruk, vokste det naturlig fram behov for utstyr til å knuse korn med slik at det ble egna til mat – til graut. De første kvernene var skubbekverner, der korn ble malt mellom en stor stein som fungerte som overligger, og ofte ei trauforma steinhelle som underligger. Etter hvert ble teknikken bedre, og dreiekverner oppstod. Dette er runde håndkverner der kornet ble knust eller malt mellom to steinheller. Den undre lå fast, mens den øvre ble dreid med håndmakt rundt en midtakse. Befolkningen økte, det ble behov for mer mat. Samtidig skjøt teknologien fart, og energien i rennende vann og i vind ble brukt til å dra steinene rundt. Med dette ble også kvernsteinene større.


Etterlyser steiner

Er det noen som har forhistoriske skubbekverner eller dreiekverner, er Lisbeth svært interessert i disse. Kvernsteinene kan være viktige brikker i puslespillet for å finne fram til steinbrudd, handelsveier osv. Særlig av interesse er dreiekverner som er laget av granatglimmerskifer der granatene står fram som små rød-brune knuter i en mykere gråaktig bergartsmasse. Steiner fra bekkekverner er ikke så aktuelt i denne omgang.

Trolig finnes det flere mindre kvernsteinsbrudd i Rogaland. Blant annet er det spor etter hogging i Nedstrand og på fastlandssiden i Karmøy kommune. Dette kan ha vært prøvehogging uten at det er tatt ut kvernsteiner i noe omfang. Dersom det er noen som kjenner til – eller har hørt utsagn om – lokale hoggplasser, er Lisbeth svært interessert i å få kontakt.

Lisbeth Prøsch-Danielsen er å finne på Arkeologisk museum i Stavanger med telefon 51 83 26 00, e-post: lisbeth.prosch-danielsen@uis.no


Helge Haugen, november 2009